Sturlunga saga er en kompilasjon av de såkaldte samtidssagaer, dvs. sagaer som forteller om begivenheter på Island på 1100– og 1200-tallet. Kompilasjonen er tildels oppbevart i to skinnhåndskrifter fra 1300-tallet, Króksfjarðarbók og Reykjarfjarðarbók, men ellers i 40 papperhåndskrifter fra senere tid. Fleste forskere mener at Sturlunga saga ble opphavelig skrevet omkring år 1300.
Ifølge den såkalte Sturlungaprolog skal samtidssager baseres på muntlige og skriftlige kilder. Forskere har likevel ikke vært spesielt opptatt av hvordan samtidssager ble til selv om de har lagt stor vekt på deres kildeverdi, ikke minst Íslendinga sagas som lovmann Sturla Þórðarson (1214–1284) skal ha fortalt.
Íslendinga saga er den lengste av sagaene i kompilasjonen og den eneste av dem som vi har informasjon om forfatterskapet til. Sturlungaprologen forteller at Sturla baserte sin fortelling på muntlige kilder, på skriftlige dokument og på sin hukommelse om begivenheter som han var vitne til. I mitt foredrag skal jeg diskutere når, hvor og hvordan Íslendinga saga ble til. Hva handler Íslendinga saga om? Hvordan brukte Sturla sine kilder? Hva slags kilde er sagaen? Hva ville Sturla få fram med sin saga?
Úlfar Bragason är professor emeritus vid Stofnun Árna Magnússonar í íslenskum fræðum, Islands universitet. Hans bok Reykjaholt revisited: Representing Snorrin in Sturla Þórðarson’s Íslendinga saga kom 2021.
Seminariet är öppet för allmänheten. Välkommen!
