Pia Skovdahl
Om Pia Skovdahl
Pia Skovdahl er ansatt som doktorand på Institutionen för Kost och Idrottsvetenskap vid Göteborgs Universitet, med tidligere bachelor- og mastergrad i idrettsvitenskap fra samme universitet. I sitt pågående doktorgradsprosjekt arbeider hun med metodologisk utvikling av akselerometermålinger for bruk i kliniske populasjoner – med et spesielt fokus på å undersøke fysisk aktivitetsnivå hos barn og unge med medfødt hjertesykdom. Prosjektet er et tverrfaglig samarbeid mellom universitetssykehusene i Göteborg, Lund og Stockholm, samt Centrum för hälsa och prestation ved Göteborgs universitet.
Pia har et sterkt engasjement for barns fysiske aktivitet, trivsel og velvære. Hun brenner for å bygge bro mellom forskning og praksis, og ønsker å bidra til at ny kunnskap faktisk tas i bruk slik at den kan komme barn, familier og klinikere til gode i hverdagen.
I den pågående avhandlingen utforskes fysisk aktivitet hos barn og unge med medfødt hjertesykdom (CHD), samtidig som mer presise metoder for å måle aktivitet ved hjelp av akselerometri utvikles. Utgangspunktet er et tydelig kunnskapshull i dagens aktivitetsforskning: vi vet at fysisk aktivitet er viktig for barns fysiske og mentale helse, men vi har hittil manglet pålitelige metoder for å måle hvor aktive barn (med hjertesykdom sammenlignet med friske jevnaldrende, og også barn generellt) faktisk er.
Avhandlingen består av fire studier som sammen danner en metodologisk utviklingsprosess – fra å identifisere problemet til å anvende nye løsninger i klinikken:
Studie 1 (Skovdahl et al 2021): gjennomførtes en review som viste store sprik i tidligere forskning på hvor aktive barn med medfødte hjertefeil er, hovedsakelig fordi ulike målemetoder og ulike prosseseringsinnstillinger i accelerometerbaserte studier ga motstridende resultater.
Studie 2 (Skovdahl et al 2025): undersøktes sammenhengen mellom akselerometermål (filter) og ulike mål på oksygenopptak (VO₂), og i hvilken grad disse målene kan normaliseres for alder og kroppsstørrelse (alder: 4 år til voksne), for å muliggjøre én felles kalibreringslinje for absolutt fysisk aktivitetsintensitet. Dette resulterte i en ny, aldersuavhengig kalibreringsmetode som forklarte over 92 % av variasjonen, med minimal gjenværende variasjon mellom grupper og individer, et viktig metodologisk gjennombrudd.
Studie 3 (manuskript under konstruksjon): undersøker vi hvordan ulike prosesseringsinnstillinger i accelerometri påvirker sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helseutfall, og bidrar dermed til å etablere en metodisk standard for fremtidige studier.
Studie 4 (manuskript under konstruksjon): anvendes de nye metodene i en nasjonal studie av barn og unge med CHD for å beskrive aktivitetsnivået deres opp mot alder-, kjønn, og områdesmatchede friske kontroller - med høyere presisjon enn tidligere mulig.
Gjennom dette arbeidet utvikles en komplett metodologisk pipeline for måling av fysisk aktivitet – fra problemidentifisering til klinisk anvendelse. Avhandlingen bidrar dermed både metodologisk, ved å standardisere måling av fysisk aktivitet hos barn, og klinisk, ved å gi ny og mer pålitelig innsikt i aktivitetsmønstre hos barn og unge med medfødt hjertesykdom.